Mia

01.07.2007 - 10.09.2008

Siden jeg måtte legge ned oppdrettet og selge rottene mine ble det veldig ensomt i hybelen. Resten av familien hadde alltid  ønsket seg en katt så de lovet de skulle hjelpe meg økonomisk hvis jeg kjøpte en. Og siden jeg selv også alltid har hatt lyst på enten katt eller hund tok jeg imot tilbudet. Jeg begynte å lete blant annonser på internett, men etter en stund fant jeg ut at jeg heller ville redde en hjemløs katt fra Dyrenes hus. Så jeg reiste først for å kjøpe inn alt det nødvendige og dagen etter var 7 måneder gamle Mia i hus.

det var ganske mange katter på Dyrenes hus så jeg tok meg lang tid for å finne den rette. Jeg ønsket meg en katt som var så ung som mulig, og de sa de hadde noen få som var under året. Mia lå og sov inni en kurv da jeg hilste på henne. Hun virket ikke så sosial, men det forandret seg fort da jeg tok henne ut og satte meg i sofaen med henne. Der lå hun og malte og koste seg. Hun ikke redd for noen ting og det så ut som hun trivdes med meg, så jeg bestemte meg for å ta henne med.

Bilturen hjem var ikke særlig populær. De ble litt skriking og kloring for å prøve å komme seg ut av reiseburet, men hun ble ikke bilsyk og det var bra. Det første hun gjorde da hun kom inn til meg var å gå rundt med kraftige malelyder. Hun var sikkert kjempe glad for å kunne få litt større plass for seg selv. Hun var ikke så veldig leken de første dagene, men det fant vi ut var fordi hun hadde tatt med seg en slags influensa fra Dyrenes Hus. Den ble behandlet med øyesalve og antibiotika, og da det var over var hun  kjempe leken:)

Etter  noen uker lot vi henne gå mer og mer ute alene og det likte hun veldig godt. Hun står nå ved døren og mjauer når hun vil ut, og når hun har fått nok hopper hun opp på vinduet og står der så lang hun er. Hun får lov til å være en del inne hos resten av familien i huset nå også siden mitt rom ikke er så stort. Der har hun egen katte-dør så hun kan komme og gå som hun vil. Så hun har ganske stor plass og boltre seg på både ute og inne.

Temperamentet hennes er helt perfekt. Hun er den mest kosete pusen jeg noen gang har møtt. Man kan løfte på henne og dulle med henne som man vil uten at det gjør noe. I det store huset er det barn og de fungerer helt fint med Mia. Hun kommer å legge ser på sofaen hos oss og gjerne oppe også for å få kos. Når vi går rundt kommer hun springende etter å gnir seg mot beina våres=)

Flere bilder

Desember - Januar 07/08

Mars 2008

Mia har fått seg en bestevenn her på tomta. De leker masse ute sammen og den andre katten har til og med hvert inne hos oss en gang på besøk hos Mia. Det virker som de kommer veldig godt overens.

September 2008

I dag den 11.09.2008 ringte dyreklinikken meg på morgenen. De hadde dessverre en fryktelig nyhet å komme med. En dame hadde i går kveld ringt inn til dem og fortalt at hun hadde kjørt på en katt. Hun hadde ikke mulighet til å frakte den noen steder akkurat da pga det var unger i bilen, men hadde kjørt katten inn i dag tidlig. det var ingen tvil om at denne katten skulle være noen annen en min lille Mia siden hun var ID merket. Mia hadde jo som mange katter gjør i den alderen, løpt rundt omkring i veien og plutselig krysset den da bilen traff henne. Mia døde momentant. Ifølge damen var dette rundt 23.00 like etter at familien min hadde hatt Mia inne og gitt henne middagen sin.

Det er utrolig vondt å tenke på at pusen min bare ble 1 år og 2 måneder gammel. Jeg har aldri sett eller opplevd en så spesiell katt. Hun var spesielt kosete. kos for henne det var alt mulig rart. bare det å sitte å tulle med ansiktet hennes fikk henne til å ligge stille og male.

Mamma kommer aldri til å glemme deg lille venn, og jeg kommer til å savne deg fryktelig... Du betydde noe helt spesielt for meg min lille go'pus!

Sov godt kjæreste Mia